Product SiteDocumentation Site

Forord

Debian er et svært vellykket operativsystem, mer gjennomgripende i våre digitale liv, mer enn folk flest ofte forestiller seg, eller er klar over. Noen datapunkter er nok til å gjøre dette klart. Når vi skriver dette, er Debian den mest populære GNU/Linux-varianten blant nettjenerne. Ifølge W3Techs, er mer enn 10 % av nettet Debian-drevet. Tenk på hvor mange nettsider du gikk glipp av i dag uten Debian? Blant mer fascinerende bruksområder, er Debian operativsystem valgt for den internasjonale romstasjonen(ISS). Har du fulgt arbeidet til ISS astronauter, kanskje via det sosiale nettverket til NASA eller andre internasjonale organisasjoner? Både arbeidet i seg selv og innleggene om det er gjort mulig på Debian. Utallige selskaper, universiteter og offentlige myndigheter stoler på Debian når daglige tjenester leveres til millioner av brukere over hele verden ... og i dens bane!
Men Debian er mye mer enn et operativsystem, uansett hvor komplekst, innholdsrikt og pålitelig slikt system kan være. Debian er en visjon av de friheter som folk bør ha i en verden der flere og flere av våre daglige aktiviteter er avhengig av programvare. Debian bygger på den grunnleggende Fri Programvare-ideen om at folk selv skal kontrollere sine datamaskiner, og ikke motsatt. Personer med nok programvarekunnskap skal være i stand til å åpne, modifisere, sette sammen og dele med andre all programvare som er viktig for dem. Det spiller ingen rolle om programvaren brukes for frivole aktiviteter som å legge ut bilder av kattunger på nettet, eller for potensielt livstruende oppgaver som å kjøre bilene våre, og drive medisinsk utstyr som kurerer oss - og Debian brukes i alle scenariene ovenfor; Du skal kunne kontrollere det. Folk uten inngående programvarekunnskap bør også ha disse frihetene: På sine vegne skal de kunne delegere gjennomgang eller endring av programvarebaserte enheter til folk de stoler på.
I søket etter å kontrollere personer gjennom maskiner, spiller gratis operativsystemer en grunnleggende rolle. Du kan ikke ha full kontroll over en dataenhet hvis du ikke kontrollerer operativsystemet. Derfra kommer Debians hovedformål: Å lage de beste, helt Frie operativsystemer. I mer enn 20 år nå, har Debian både utviklet et gratis operativsystem, og rundt det, fremmet en visjon om fri programvare. Dermed har Debian gitt et svært høyt nivå for programvarefrihet til sine støttespillerne rundt om i verden. Debians beslutninger om programvarelisenser, for eksempel, blir rutinemessing sett på av internasjonale standardiseringsorganisasjoner, myndigheter og andre fri programvareprosjekter, når de bestemmer om noe skal anses som "fri nok" eller ikke.
Men denne politiske visjon er ikke nok til å forklare hvordan Debian er unik. Debian er også et spesielt sosialt eksperiment, sterkt knyttet til sin uavhengighet. Tenk et øyeblikk på andre vanlige frie programvaredistribusjoner, eller til og med populær proprietære operativsystemer. Sannsynligheten er at du kan knytte hvert av dem til et stort selskap som enten er tyngdepunktet i prosjektutviklingen, eller er vertskap for alle ikke-utviklingsaktiviteter. Slik er ikke Debian. Innenfor Debian-prosjektet påtar frivillige seg ansvar for alle aktiviteter som er nødvendig for å holde Debian i beste velgående. Variasjonsbredden er imponerende: Fra oversettelse til systemadministrasjon, fra markedsføring til ledelse, fra konferanseorganisering til visuell design, fra regnskap til juridiske spørsmål ... for ikke å nevne programvarepakking og utvikling! Debians bidragsytere tar vare på alle disse aktivitetene.
Som en første konsekvens av denne radikale formen for uavhengighet, trenger Debian, og er avhengig av, et svært mangfoldig fellesskap av frivillige. Ferdigheter innenfor noen av områdene ovenfor, eller andre du ser, kan legges inn i Debian, og komme til nytte for å forbedre prosjektet. En annen konsekvens av Debians uavhengighet er at man kan stole på at Debians valg ikke er drevet av kommersielle interesser hos spesifikke selskaper - interesser som vi ikke har noen garanti for alltid vil være knyttet til målet om å fremme folks kontroll over maskiner, noe som for mange ferske eksempler i IKT-nyhetene vitner om.
Et siste unike aspekt er hvordan Debian arbeider som et sosialt eksperiment: Til tross for omdømmet om å være byråkratisk, er beslutningsprosesser i Debian faktisk svært delt. Det er klart definerte ansvarsområder innenfor prosjektet. Folk som har ansvar for disse områdene står fritt til å drive på egen kjøl. Så lenge de holder seg til de kvalitetskrav som man er enig om i samfunnet (community), kan ingen fortelle dem hva de skal gjøre, eller hvordan de gjør jobben sin. Hvis du vil ha noe å si om hvordan noe gjøres i Debian, må du stille opp, og være klar til å påta deg oppgaven. Denne særegne formen for elitestyre - som vi noen ganger kaller do-ocracy, betyr mye for bidragsytere. Alle med nok kompetanse, tid og motivasjon kan ha en reell innvirkning på retningen prosjektet tar. Dette blir bekreftet fra et antall på om lag 1 000 offentlige medlemmer av Debian-prosjektet, og flere tusen bidragsytere over hele verden. Det er ikke rart at Debian ofte omtales som det største community-drevne Free Software prosjektet.
Så Debian er ganske unik. Er vi de eneste som oppdager dette? Definitivt ikke. Ifølge DistroWatch er det rundt 300 aktive fri programvaredistribusjoner. Halvparten av disse (ca 140) er Debian derivater. Det betyr at de starter fra Debian, tilpasser den til behovene til sine brukere - vanligvis ved å legge til, endre og ombygging av pakker - og legger ut resultatet/produktet. I all hovedsak bruker derivatene de garanterte frihetene i fri programvare til å modifisere og redistribuere kopier, ikke bare for de enkelte deler av programvaren, men til en distribusjon som en helhet. Potensialet til å nå ut til nye fri programvarebrukere og bidragsytere ved hjelp av derivatdistribusjoner er enormt. Vi mener at det først og fremst er takket være et blomstrende økosystem som fri programvare er i dag, at det endelig konkurrerer med proprietær programvare på områder som historisk sett ble vanskelig å erobre, for eksempel store stasjonære utplasseringer. Debian ligger til grunn for det største økosystemet av fri programvaredistribusjoner som finnes. Selv om du ikke bruker Debian direkte, og selv om distributøren ikke har fortalt deg det, er sjansen stor for at du akkurat nå har fordel av arbeidet Debian-samfunnet har levert.
Men at Debian er spesiell eller unik har noen ganger uventede konsekvenser. En konsekvens av Debian visjon på digitale friheter har vært behovet for å redefinere hva vi mener med dataprogrammer. Som en del av et operativsystem, har Debian-prosjektet lenge innsett at det trengs å distribuere en del ikke-programvaremateriale: Musikk, bilder, dokumentasjon, rådata, firmware, etc. Men hvordan bruker du friheten til dataprogrammer for slikt materiale? Skal vi ha ulike krav, eller skal alt materiale oppfylle den samme høye standarden av frihet? For det sistnevnte materiale har Debian-prosjektet besluttet at alt materiale leveres som en del av Debian, skal gi de samme frihetene til sine brukere. Et slik radikalt filosofisk standpunkt har vidtrekkende effekter. Det betyr at vi ikke kan distribuere ufri firmware, eller visuell design som ikke er ment å bli brukt i kommersielle sammenhenger, eller bøker som ikke kan endres for å unngå å svekke (som boksutgiveres omtale går) forfatterens/utgiveres omdømme.
Boken du har her er annerledes. Det er en fri som i frihet bok, en bok som lever opp til Debians frihetstandarder for alle aspekter av ditt digitale liv. Veldig lenge har tilgjengeligheten av bøker som denne manglet for Debian. Det var lite lesestoff som bidro til å spre Debian og dens verdier, og som samtidig legemliggjorde disse verdiene og fordelene som hører til. Men det betydde også, ironisk nok, at vi hadde lite egnet materiale til formidling som en del av Debian selv. Dette er den første anerkjente boken som fyller denne mangelen. Du kan apt install denne boken, du kan redistribuere den, du kan dele den videre, eller bedre, sende feilrapporter og oppdateringer for den, slik at andre i fremtiden kan dra nytte av dine bidrag. "Vedlikeholderne" av denne boka - som også er dens forfattere - er langvarige medlemmer av Debian-prosjektet, som forstår frihetsfilosofien som alle aspekter av Debian bygger på, og som i første hånd vet hva det betyr å ta på seg ansvaret for viktige deler av Debian. Ved å utgi denne boken gratis, leveres enda en gang en så solid tjeneste til Debian-samfunnet.
Vi håper du vil nyte denne grunnsteinen, ved å lese Debian håndbok (Debian reading Freedom) like mye som vi gjorde.
Oktober 2015
Stefano Zacchiroli (Debian-prosjektleder 2010-2013), Lucas Nussbaum (Debianprosjektleder 2013-2015) og Neil McGovern (Debianprosjektleder 2015-i dag)